Timeregistrering · Publisert 9. april 2021 av Tore Kraakmo
Viktigheten av å registrere arbeidstid har vi tidligere vært inne på bl.a i denne artikkelen. I perioder med stort arbeidstrykk kan det også være nødvendig at ansatte jobber flere timer enn det som står i arbeidsavtalen, og da er det viktig å ha kontroll på om det er timeregistreringer som skal utløse overtidsbetaling.
Arbeidsmiljøloven setter en grense for hva som regnes som alminnelig arbeidstid. Den slår fast at arbeidstiden ikke må overstige ni timer i løpet av et døgn og 40 timer i løpet av sju dager ved normal arbeidsuke. Det er unntak, som f.eks døgnkontinuerlig skiftarbeid, turnusarbeid, natt-og søndagsarbeid hvor den ukentlig arbeidstiden er kortere (36 eller 38 timer).
I Norge har mange en tariffavtale som definerer arbeidsuken til 37,5 timer per uke for de som jobber dagtid. Differansen mellom det som er satt som standard arbeidsuke i bedriften og det som er satt i arbeidsmiljøloven er det som blir regnet som mertid og vil normalt sett ikke utløse overtidsbetaling. Dette kommer an på avtalen du har med din bedrift, men i prinsippet er det da først når man har passert ni timer i løpet av et døgn, eller 40 timer i løpet av en uke at det defineres som overtid. Det er også satt begrensninger i arbeidsmiljøloven hvor mye overtid arbeidsgiver kan pålegge ansatte.
Med et timeregistreringssystem hvor de ansatte fører timer elektronisk får du enklere oversikt over timebruk i bedriften og de ansatte får også god oversikt over timene de har jobbet. Timerabbit lar deg merke en timeregistrering med de overtidssatsene som er relevante for din bedrift, og du kan hente ut egen rapporter filtrert på de ulike satsene. Dette er ikke bare viktig for den daglige drift og budsjett, men det er også med på å ivareta rettighetene til de ansatte.
PRØV GRATIS I 30 DAGER
